Saturday, June 08, 2013

Vemund Solheim Ådlands dikt er like allmenne som opphøyde: Kongelige. Man kan se og lytte, slippe å forstå, omgås diktet, kikke på det, disse bitene, dem man lager dikt av eller bruker på butikken, i avisen. Sep pran ek stanser og blir stående ved grensen til et hvilket som helst språk, kjent eller ukjent, dets tilblivelse eller undergang i glemsel, en mer enn tvetydig sone, og likevel et uvanlig skarpt uttrykk. Slik er diktene også – på en sjokkartet måte – potensert med alt et språk kan romme, fra banaliteter til grotesker, i hvilket som helst utsnitt, og potensert med hvilken som helst lengsel etter et annet språk, også det som måtte være betinget av raseri.

Arve Kleiva anmeldte Vemund Solheim Ådlands debut Sep pran ek, Biblioteket Gasspedal 2003 med bl.a. Audun Lindholm og jeg selv som redaktører. Hele anmeldelsen her. Henviser også til "The Difficult Poem" af Charles Bernstein, og cirka alt hvad Bernstein har skrevet. Teksten var publiceret i Klassekampen 9. august 2008, oversat af Lindholm, i sammenhæng med denne anmeldelse af Attack of the Difficult Poems: Essays and Inventions.